obs... langt innlegg!

Har du alltid hatt samme type innrednings stil?

Jeg fikk en kommentar fra Margrethe der hun spurte meg om nettopp dette spørsmålet!

Så her kommer den noe mer utfyllende historien om Stian, meg og våre hjem : 

Det hele startet i januar 2001, jeg var 16 år og flyttet sammen med Stian. Vårt første hjem sammen, i «min» by Sandefjord. Vi «pendlet» vel litt mellom å bo hos mamma og i leiligheten, litt skummelt var det jo å flytte hjemmefra så ung*ler*  I en romslig leilighet i et gammelt hus med en gammel dame som leide ut 2 etasje til oss. Vi var så fornøyd, og jeg trekker fortsatt på smilebåndet når jeg tenker på at dette var begynnelsen på et helt liv. 

- bildet er tatt i sommer -

«Berti» kalte vi den gamle damen på 94 år, og hun tråkket stadig opp alle de tunge trappetrinnene til 2.etasje for å spørre om vi ville ha nystekte boller eller en bukett med blomster fra den store (2 mål for å være presis) hagen sin. Som igjen får meg til å tenke på hvor mange ganger jeg satt i vinduet og kikket på at Stian klipte den store plenen, eller hekken.. For hånd, for noen elektrisk sag kom ikke på tale (da Berti visste hvordan hun ville ha det). Når vi hadde fest (noe som skjedde ganske ofte) eller andre festligheter i form av filmkvelder kom igjen Berti opp og banket på, bare for å si : «jeg synes det er så koselig med litt liv i huset! Her har dere litt eplekake og kose dere med».  

- hvite gulv har jeg drømt om så lenge jeg kan huske, og lykken var stor da vi tok steget og malte gulvet i gangen hvitt -

Men over til spørsmålet til Margrethe.  Stilen i Lønneveien var av den enkle varianten, men allerede da var jeg vanvittig opptatt av interiør og farger. Jeg husker godt jeg slet meg igjennom flere måneder med okergul tapet med hundrevis, hvis ikke tusenvis av bitte små blå blomster..  Jeg malte skapdørene og veggene i dus grønt. Så kanskje allerede da hadde jeg en forelskelse i grønt.. Ikea var vel stikkordet for stilen..Men jeg husker jeg hadde en lidenskap for gamle ting, men jeg kan ikke stå til ansvar for kjøkkengardinene. Disse var grusomme rett og slett. Mins de hadde maur og bier på seg. Grusomme. Men kjøkkenbordet derimot.. Det var vakkert det. Med dreide ben og original farge.  Et merkelig påfunn fant sted et år etter vi hadde flyttet inn, da valgte vi å male skapdørene, kommoden og stolene på soverommet sjokkrosa. Vi angret raskt.

- jeg har spart på gamle vekkerklokker i flere år-

Badet er en historie for seg selv, om det kan kalles et bad. Her snakker vi oransje med stor O. Her kunne man sitte på do, pusse tennene i vasken samtidig som man tok seg en dusj, Kjekt ikke sant? Men er det ikke litt sånn det skal være første gangen man flytter ut da? Helt klart sjarmerende når jeg tenker tilbake på det.  Vi bodde i Lønneveien i ca 3 år. Huset ble solgt og vi måte finne veien til en annen hule!

- tallerkenhyllen har fult meg helt siden leilighet nr 2 -

Vi dro på vising i på en leilighet nærmer jobben og skolen, skulle vi virkelig kjøpe leilighet? Jeg var «bare» 19 år og gikk siste året på videregående. Vi hadde med oss forsterkning da vi troppet opp på visningen i den 3 etasjes blokken. Det første som møtte oss var et kiwi grønt kjøkken.. Og med det mener jeg at ALT var malt i kiwi grønt minus gulvet.. Men vi lot oss ikke skremme. Vi kjøpte vår første leilighet i 2005. Her begynte virkelig stilen og formes. Jeg hadde dilla på oransje (i små mengder) og at ting skulle matche. Vi malte bilder til stueveggen og trakk om lærreter i gardinstoff på soverommet. 

Det var i 2007 jeg virkelig ble bitt av loppe-basillen og interiør interessen økte voldsomt! Jeg husker godt vi malte den ene veggen i stua lyserosa, og at vi hang opp en lysekrone på kjøkkenet.

- det gamle skapet er et av mine første oppussingsprosjekter. Skapet har jeg arvet etter besteforeldrene mine. Dette vakre skapet har også fulgt oss helt fra leilighet nr 2 -

Jeg har alltid gått min egen vei i interiørverden. Jeg følger hjertet mitt i innredningen, og det har jeg alltid gjort. I 2009 tok vi steget og flyttet til Stian sin hjemby, Skien. Det var her min «blogg karriere» startet! I den lille toppleiligheten i nabo bygården vi nå bor. I skjønne Prinsessegata som jeg var veldig glad i! Men noe jeg ikke har fortalt Dere er at her var vi ikke helt alene. Det føltes i alle fall ikke slik. Husker godt at jeg var alene hjemme, midt på lyse dagen og plutselig hører jeg noen prøve å låse seg inn i leiligheten. Det var akkurat som vedkommende ikke hadde passende nøkkel da det plundres lenge før det blir stille. Jeg var helt sikker på at det var Stian som kom tidlig hjem fra jobb, men forstår raskt at dette ikke er han. Jeg raser bort til stuevinduet som har utsikt mot verandaen og inngangspartiet. Der er det ingen. Hjertet mitt hamrer og jeg blir sittende der lenge før jeg tør å gå bort til døra. Ingen der. Dette er bare et av mange eksempler på rare ting som skjedde her. Må bare nevne et annet eksempel mens jeg er i gang. Jeg er jo veldig glad i å bake, og når jeg endelig hadde raspet 2 hele kokesjokolader som skulle bli sjokoladekake og skulle til å helle dette over i bollen, er det akkurat som noen blåser alle sjokoladen på meg. Så der stod jeg, full av kokesjokolade og ganske satt ut. Moro med litt besøk fra den andre siden, er det ikke? *ler* 

- jeg har vært ei loppe frøken så lenge jeg kan huske. Helt fra mamma tok meg med på mitt første loppemarked for å kjøpe inn kopper og glass til lekestua har jeg elsket loppis -

 Jeg er sikker i min stil og vet hvor jeg står når det kommer til interiør. Jeg har alltid vært lidenskapelig opptatt av å være kreativ og få til mye ut av lite! Den ekte Sukkertøys stilen så sitt lys i den forrige leiligheten. Jeg turte virkelig å ta steget ut og ikke tenke på hva alle andre mener og syns om hva jeg liker og gjør. Jeg elsker å skape, forme og eksprimentere. Farger har alltid vært i fokus i min interiørstil.

- den grønne Cathrineholm kjelen kjøpte Stian og jeg på "slappen" (en bruktbutikk i Sandefjord) men engang vi hadde flyttet sammen, og den er fortsatt en yndling her i hjemmet -

I April 2011 tok vi over den skjønne Sukkertøys leiligheten. Midt i Skien sentrum i "topp etasjen" som jeg liker å kalle det *ler* Her fikk vi plutselig 15 kvm mer og boltre oss på, noe som kanskje virker lite for noen, men for oss var det en stoooor forandring fra 42 kvm som den andre leiligheten var på. 


- LYKKE -

Så svaret på spørsmålet er at min stil har helt klart utviklet seg fra da jeg var 16, men en liten rød (rosa) tråd har det vært hele veien i form av at jeg alltid har vært fokusert på interiør, det å skape et hjem og gå mine egne veier!

Før dere lurer på om Dere kan se bilder fra de forrige hjemmene våre å jeg bare si at de fleste bildene ble borte da den forrige data'n "døde" brått og uventet. Så Dere får kose dere med fantasien og bildene fra vårt nåværende hjem!

Klem Ida Susanne

(loppe innlegget kommer iløpet av helgen)